Dødens trekant i norske byer
Debatten om norske små- og mellomstore byers utseende og funksjon har blusset opp igjen. En av årsakene til at mange norske tettsteder nå er dysfunksjonelle og triste ligger i at butikkene har forlatt sentrum. Gågatene er spøkelser der annenhver butikk har gråpapir over vinduene. De er vitner om en tid som er forbi, og det er som om ingen har forstått at tiden er ute for gågatene – som vi kjenner dem.
Et eksempel er Moss, der sentrumsgatene er halvdøde. Kjøpesentrene omkranser byen: ved E6 og over kommunegrensen i Rygge. Kjøpesenteret i sentrum har kjempet om kundene i flere år – uten voldsom suksess. Slik er det mange steder, sentrum i mange mindre og mellomstore norske byer kjemper for livet. Gågatene virker slitne og triste. Dette er ikke bare leit for de enkelte butikkeierne som har måttet stenge på grunn av konkurranse fra kjøpesentrene eller for de lojale kundene. Det påvirker også hele byens selvforståelse, ødelegger den lokale stolthetsfølelse og gjør stedet uinteressant for besøkende og turister.
Mange steder startet elendigheten med et kjøpesenter i utkanten av byen. Noen ganger var det ikke spesielt langt borte heller, men med tunge innkjøpsposer skal ikke avstandene være for lange.
Som motsvar har mange byer forsøkt seg med kjøpesentre i sentrum. Disse er stort sett utformet som de andre kjøpesentre, avstengte bokser som ikke gir mye annet enn trafikk og parkering til byrommene i nærheten. Ofte er de plassert der det er ledige tomter – og ikke der hvor de best kunne bidra til byens liv på eksisterende torg og plasser.
Slik oppstår ’dødens trekant’. Gågaten kjemper mot kjøpesentret i utkanten som konkurrerer med kjøpesentret i sentrum som sloss mot gågaten.
De fleste steder klamrer seg til håpet og holder liv i gågater, som egentlig vil være tjent med å bli omgjort til attraktive boligområder. De store parkeringsarealene som handelen og kommunene har dyttet inn i sentrum for å støtte opp om butikkhandelen kunne med fordel bli til attraktive hager og ennå flere boliger.
I dag tar heldigvis fler byer kampen opp med kjøpesentrene, ved å kopiere deres suksessoppskrift:, rene velholdte butikkgater, felles markedsføring og åpningstider. Selv noe så banalt som det at byen ut over parkeringsplasser også må ha toaletter og ammerom for at være attraktiv for mange befolkningsgrupper, er i ferd med å gå opp for byene – noe kjøpesentrene har visst i årevis.
Men de fleste steder sliter gågatene, og få kommuner har kompetanse og vilje til at stå imot presset fra kjøpesenterkjedene. Oslo er et (stort sett) hederlig eksempel, som har ført til at alle nabokommunene har store sentre plassert nesten på kommunegrensen. Men i mange mindre steder er det liten hjelp å få fra fylke, stat eller andre steder, for dem som kjemper for de små og mellomstore byenes sak.