Regjeringskvartalet og sikkerheten

I 2013 ble det gjennomført en koseptvalgutredning (KVU) som lå til grunn for parallelloppdragene om Regjeringskvartalet. Det er denne utredningen Pål Henry Engh forsvarer da han fredag 26.6 kommenterer mine ti råd til Regjeringen.

En hovedutfordring i arbeidet med Regjeringskvartalet (RKV) synes å være at Regjeringens rådgivere har klokketro på en lineær prosess der gamle beslutninger opprettholdes selv om ny informasjon og nye vurderinger kommer til. Snarere bør en del av disse beslutningene ses på som nødvendige hypoteser for å drive arbeidet videre. Parallelloppdragene testet disse hypotesene. Enkelte viste seg å holde, andre ikke. En vurdering eller beslutning som neppe holdt var valget av sikkerhetskonsept, blant annet fordi KVUen ikke nyanserte behovet for sikkerhet for de ulike delene av programmet og fordi en undervurderte de utfordringene som både Møllergata og Ring 1 representerte. Reviderte vurderinger av behov og løsning for sikkerhet vil trolig åpne for større grad av gjenbruk av bygninger og derved mindre kvadratmeter nybygg og kanskje også reduserte kostnader. En annen konsekvens er trolig at området som helhet i større grad må sikres og stenges for ukontrollert biltrafikk. Dette har store bymessige konsekvenser og fører til at Hammersborg vil få karakter av et ”institusjonsområde” som er lett tilgjengelig for fotgjengere, folk på sykkel og i noen grad også kollektivtrafikk. Pål Henry Engh bekymrer seg med rette for Akersgatas fremtid som bygate, men bussen kan nok fortsatt gå der. Parallelloppdragene for RKV var et lærestykke. Min faglige redsel er at prosessen fremover skal holdes innenfor lukkede rom og domineres av stivnete oppfatninger om hvordan utviklingen av RKV skal skje.

Foto: Henrik Lied, NRK