Artikkelen befatter seg med tilfeldig interaksjon mellom byens fremmede. Slik interaksjon er et grunnleggende og ofte feiret trekk ved bylivet. Hvilke forhold som utløser kontakt av denne typen, har likevel sjelden blitt systematisk dokumentert. Artikkelen utforsker underliggende omstendigheter som bevirker tilfeldig, vennligsinnet interaksjon mellom fremmede i byens utendørs offentlige rom. Den bygger på mangeårig etnografisk feltarbeid i Oslo samt referansemateriale fra Argentina. Den presenterte studien viser at et bredt spekter av omstendigheter bevirker eller autoriserer slik samhandling, sortert under hovedtypene «eksponerte posisjoner», «åpningsposisjoner» og «gjensidig åpenhet». Her hviler studien på, underbygger og videreutvikler en mindre påaktet del av Goffmans banebrytende interaksjonssosiologi. Studiens funn peker mot en kontinuitet i og videre gyldighet av disse underliggende omstendighetene. Artikkelens hovedbidrag til forskningen på offentlige rom og sosial interaksjon er den utførlige, empirisk funderte kategoriseringen av omstendigheter som får byens fremmede til å samhandle på spontant, fredsommelig vis på offentlige steder. Derigjennom byr den også på noen lærdommer for samtidig byutvikling.
