Tilfeldig kontakt mellom fremmede er et grunnleggende og ofte feiret trekk ved bylivet. Veksten i privateide offentlige byrom har derfor vekket bekymring: mennesker, aktiviteter og sosiale utvekslinger som kan true næringsinteresser, blir gjerne forsøkt fjernet eller tøylet. Men hvordan slike «nye», prestisjefylte byrom skiller seg fra mer «tradisjonelle», hverdagspregede byrom med hensyn til tilfeldig sosial interaksjon, er lite utforsket empirisk. Artikkelen undersøker forekomsten av vennligsinnet, spontan interaksjon mellom fremmede i idealtypiske «nye» offentlige byrom. Til grunn ligger et mangeårig etnografisk feltarbeid i Oslo. I de to viktigste studieområdene, som representerer «tradisjonelle» (Grønland) og «nye» (Tjuvholmen) offentlige byrom, forekommer slik interaksjon på regulær versus episodisk basis. Det reflekterer store ulikheter i kontaktskapende omstendigheter. Studien peker slik mot et viktig skifte innen bypolitikk og -planlegging. I dette skiftet har en markedsstyrt forståelse av attraktivitet i fysiske og sosiale omgivelser fått forrang i prestisjefylte byutviklingsprosjekter, på bekostning av hverdagslivets mer uryddige og tilfeldige interaksjoner.
