Pågående bokprosjekt: Urbanitet – eller byen som erfaring

Urbanitet er vår tids viktigste kulturform. Men hva menes med urbanitet? Og hvor finner man den? Er urbaniteten begrenset til byen? Har den ett bestemt innhold? Eller kanskje den finnes i forskjellige varianter? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i Jonny Aspens pågående bokprosjekt.

Begrepet urbanitet brukes ofte løst og omtrentlig, gjerne som en generell referanse til noe bymessig. Andre ganger om hva som er typisk for et bymiljø, enten fysisk-arkitektonisk eller sosiokulturelt. Det er den sistnevnte synsmåten som er gjenstand for undersøkelse i denne boka. Urbanitetsbegrepet skal utforskes som et erfaringsbegrep: Hva er det som kjennetegner byens særskilte erfaringsverdener.

Etter mange år som forsker og lærer i urbanisme, har det vokst frem en erkjennelse i meg om at man i diskusjoner om byutvikling opererer med et relativt fattigslig og upresist språk om byens konkrete erfaringsdimensjoner, subjektivt situerte og skiftende som de gjerne er. Mitt inntrykk er at viktige aspekter av hvordan byen oppleves og erfares – for eksempel med hensyn til sansemessige, affektive og følelsesmessige kvaliteter – er underfokusert. Det gjelder både innen forskning og i den mer allmenne fagdebatten. Mangelen på et godt språk om bylivets spesifikke erfaringsdimensjoner gjør at den offentlige samtalen om byens kvalitative sider blir heller tynn, omtrentlig og sjablongpreget. Dette kan virke paradoksalt i en tid der ‘bylivet’ tilsynelatende er satt øverst på dagsorden innen bypolitikk og planlegging. ‘Levende byliv’ er et slagord selv byens utbyggere nå omfavner. Spørsmålet er hvilket byliv man sikter til. Og hvilke erfaringer byen som nå bygges egentlig åpner for. Det er utviklingstrekk som dette som har ansporet meg til dette bokprosjektet. Den primære målsettingen er å bidra til å utvikle et rikere og mer nyansert språk om byen og bylivet som erfaring.

Bokas tematikk fordrer et klart blikk på byen som et fysisk sted så vel som bylivet som en subjektiv opplevelse og erfaring. Planen er derfor å ta egne observasjoner og erfaringer med byen som utgangspunkt for mer faglige og teoretiske drøftinger. I den forbindelse vil det å gå i byen, altså byvandringen, bli viet særskilt oppmerksomhet. Fotgjengeriets relative langsomhet representerer en utmerket måte å lære byen å kjenne på, samtidig som det kan fortelle oss noe vesentlig om hvilke faktorer som er involvert i måten vi opplever og erfarer byen. I tillegg til skildringer av egne erfaringer med byen, vil undersøkelsen ta utgangspunkt i et bredt utvalg skriftlige kilder, både av faglitterær og skjønnlitterær art.

Det mer litterære eksempelmaterialet vil i første rekke bli brukt for å utforske hva en mer erfaringsnær – og språklig sensitiv – tilgang til byen kan gi av innsikter og inspirasjon. Det å favne urbaniteten fordrer et godt blikk for det sosiale livets mikrodynamikk, det vil si for alt av små og store hendelser som gir bylivet særpreg. Spørsmålet er hvilke skrivestrategier som i så måte vil være best egnet. Svaret i denne boka er å kombinere mer essayistiske og tradisjonelt akademiske skrivemåter.

Boka retter seg mot to målgrupper, dels mot fagfolk som jobber med byspørsmål (arkitekter, byplanleggere, studenter), dels mot et allment kulturinteressert publikum. Interessen for byspørsmål i offentligheten er klart voksende, men det er en mangel på litteratur som tematiserer byen som en kultur- og erfaringsform i en bredere og mer allment tilgjengelig forstand.

Boka er planlagt utgitt i 2023.

Jonny Aspen