AHO Logo

Øyeblikksbilder

24 norske kontorer stiller ut på Galleri Rom i Maridalsveien 23. Enkle installasjoner, plansjer og modeller, alt betalt av de som stiller ut, kortfattet, av noen ganske fort gjort og uten tanke på å nå et publikum utenfor faget. Slikt kan det av og til bli en mangslungen og interessant utstilling av. Dersom det som vises har brodd og dybde.

Starten på det hele kunne neppe ha vært den beste. ”Hva er den viktigste oppgaven for arkitekturen i dag?” og ”Hva er potensialet for arkitekturen i fremtiden?” var de lett ontologiske og ikke besvarbare to spørsmålene som ble stilt av galleriet.

Men i stedet for å kaste seg ut i den svada som slike spørsmål vanligvis bringer fram, omgår utstillerne utfordringen og forteller om hva de er opptatt av nå.

Untitled-1

Mens jeg manøvrerer inne i det store oppmøtet (6 deltagere eller venner for hver utstiller gir 150 – 100 interesserte unge arkitekter og 50 tørste som kom for å få fri Sagene pils på en fredag ettermiddag, gir 300), dobbelt så gammel som alle andre frammøtte, tegner øyeblikksbildene et punktbestemt kart over deler av terrenget i norsk arkitektur i dag. Dette kartet er faktisk ganske oppmuntrende.

SAAHA stiller for eksempel frekt ut en mangeetasjes ampel som henger fra taket og viser de 12 ulike morfologiske prinsipper for å bygge Regjeringskvartalene. Prinsippene representert av tallerkenformede 3D-modeller som teamet deres (MVRDV, SAAHA, Immigrant, lala) laget til parallelloppdraget. Synd disse ikke finnes på utstillingen ved H-blokken. De kunne tilført den humoristiske snerten og preg av åpen og demokratisk undersøkelse av muligheter som det hele nå faktisk dreier seg om.

Lala Tøyen stiller ut digitale sykler til fri avbenyttelse i prosjektering.

Rodeo arkitekter presenterer synopsis for ei bok som skal betrakte Oslo som en funksjon av ulikheter i kvadratmeterpris. Dette diagrammet ble først tegnet av Harald Hals.

Jensen og Skodvin forsvarer håndverk og arkitektkunnskap om produksjon ved å vise ei rusten, vakker og forseggjort uterist for utearealene ved Mortensrud.

Vinnerne i mitt hode er likevel Eriksen og Skajaa og Carl-Viggo Hølmebakk. Katalogen Genius Loci (kanskje ikke et begrep som man burde gjenbruke og omdefinere akkurat til dette formålet?) hevder at all arkitektur er lokal og at det er den lokale arkitekten som kjenner steder og de viktigste utfordringene i nærmiljøet.

Eriksen og Skajaa dokumenterer dette utsagnet nå på tampen av ikonenes tid ved å trekke fram ett solid prosjekt av en arkitekt fra hvert av de norsk fylkene; Børge og Borchenius som alltid har holdt til i Telemark, Gaia som valgte Lista, og August Schmidt som bosatte seg i Trondheim. Det er vanskelig å være arkitekt i Trondheimsområdet og få oppdrag med rammene som skal til for å lage et prosjekt med reelle arkitektoniske kvaliteter, forteller Schmidt. Det behøves flere ambisiøse oppdragsgivere.

Carl-Viggo Hølmebakks viser en tekst, en tegning og en modell for et hus som ble prosjektert til en rik Oslomann og aldri bygd. Teksten er herved nominert til ”Årets norske arkitekturtekst 2015”, dersom denne prisen eksisterer.

Hølmebakk reflekterer over sitt inderlige og verksorienterte arbeid med arkitektur. Han ser hvordan denne måten å arbeide på taper i konkurransen om selv små offentlige oppdrag og er forsvunnet fra all fortjenesteorientert eiendomsutvikling. Arkitektur som verk forbeholdes etter hvert de ambisiøse private bestillingene. Men Hølmebakk gjennomfører sin tidkrevende og nøyaktige kirurgi. Pasienten kunne vært Jørgen Hattemaker, men selvfølgelig er det Kong Salomo som ligger der.

Deler av norsk arkitektur har gjort et sprang i kvalitet fra midten av 90-tallet og framover, og er internasjonalt anerkjent på en helt annen måte enn tidligere. All kvalitet er avhengig av å bli vist fram og vurdert. Få blir anerkjente uten at de unner andre den samme annerkjennelsen.

Norsk arkitektur har behov for refleksjon og i de siste åra har diskusjonen våknet, mer i de små innbudte fora enn i maset på sosiale medier. Jeg ser utstillingen i Galleri Rom som del av denne oppvåkningen.

Leave a Reply